Openning address by Joergen Kosmo (no)

Det talte ord gjelder.Stortingspresident Jørgen KosmoThe 13th Baltic Sea Parliamentary Conference BSPC“Sustainable Development – Shared concerns and responsibilities in theBaltic Sea Region”Bergen 29.-31. august 2004Det er en stor glede for meg å ønske dere alle hjertelig velkommen til Norge og Bergen. Påvegne av Stortinget erklærer jeg den 13. parlamentarikerkonferansen for Østersjøområdet foråpnet.Hvorfor legger vi en konferanse om samarbeidet i østersjøområdet til Bergen?Jo, det har med byens historie å gjøre.Fra omkring år 1300 og flere hundre år framover var Bergen et handelssentrum av europeiskbetydning. Byen hadde mellom 5 og 10.000, og var klart den største og viktigste i landet.Selv i europeisk målestokk var den en mellomstor by.I sommermånedene lå havnen her i Bergen full av fartøyer fra områder rundt Nordsjøen ogØstersjøen og fra hele det norske riket med de norrøne øysamfunnene vest i havet.Omkring 1360 ble Bryggen i Bergen etablert som et Hanseatisk "kontor" i tillegg tilNovgorod, Brügge og London. Lybekkerne kom til å dominere Bryggen i nesten 400 år.Eksport av tørrfisk og import av korn var hovedgrunnlaget for deres virksomhet. Tørrfiskenble tilvirket i Nord-Norge og var Norges viktigste eksportartikkel. Det var et stort behov fortørrfisk under fasten i de katolske land i Europa. Norge på sin side var avhengig av import avkorn fra England og Østersjølandene. Bryggen tjente som "omlastingshavn" for dennebyttehandelen.Mot slutten av middelalderen var Bergen en av de aller viktigste byene i Hansaen, kanskjeden viktigste.I dag er byen medlem av UBC : Union of Baltic Cities.Formann,Dagens samarbeide i Østersjøområdet har stor bredde. De mest sentrale områdene erdemokratiutvikling, økonomisk integrasjon og utvikling, utdanning, miljø- og energispørsmål,atomsikkerhet, trygge levevilkår, kamp mot spredning av smittsomme sykdommer ogbekjempelse av organisert kriminalitet.Norges engasjement i Østersjøsamarbeidet er en viktig del av norsk nærområdepolitikk. Vivektlegger dette arbeidet fordi vi bl. a ser det som et viktig forum for å fremme samarbeidetmellom Russland og landets vestlige naboer.Etter EU-utvidelsen våren 2004 er 8 av Østersjørådets medlemsland også medlemmer i EU. Iregjeringssjefsmøtet i Estland i juni fremkom noe divergerende oppfatninger om hvautvidelsen innebærer for rådets rolle og betydning i årene som kommer. Jeg har forstått detslik at det polske formannskapet har satt rådets framtidige rolle og funksjon som overordettema på sakskartet og tar sikte på å legge fram utkast til nytt mandat for rådet forutenriksministermøtet i Polen neste vår. Jeg ser fram til å høre den polske utenriksministerensinnlegg om hvilke tanker som gjør seg gjeldende på regjeringssiden.Vi parlamentarikere må også tenke gjennom hvorledes vi bør organisere vårt parlamentariskesamarbeid, og jeg har merket meg at forrige års østersjøkonferanse i det vedtattesluttdokumentet ba den faste komité styrke de parlamentariske konferansene til å bli denparlamentariske dimensjon av Østersjørådet.Tillat meg å repetere noe av historien:Etter et initiativ av den finske parlamentspresidenten (Kalevi Sorsa) ble den førstekonferansen holdt i Helsingfors i 1991. Fra norsk side fulgte vi opp dette initiativet ogsammen med Nordisk råd arrangerte Stortinget den 2. konferansen i Oslo i 1992.Konferansen i Oslo vedtok det formelle grunnlaget for det videre parlamentariske samarbeidet(Mandate for parliamentary Conferences for Co-operation in the Baltic Sea Area). Den tredjekonferansen i Warszawa i 1994 la grunnlaget for den strukturen man har i dag med en”Standing Commitee” som forbereder de årlige konferansene, med sekratariatsfunksjonenplassert i Nordisk Råds sekretariat i København.Vårt parlamentariske samarbeid i dagens situasjon må ta høyde for EU- og Nato-utvidelsene.Vi må selvsagt unngå at de forskjellige samarbeidsfora som er i virksomhet i dag tråkker ihverandres bed og gjør dobbeltarbeid, og heller legge til rette for økt samarbeid oginformasjonsutveksling mellom de ulike samarbeidsstrukturer.Men jeg synes situasjonen innbyr til en større grad av nytenkning. Vi må være endringsvilligeog fleksible.De parlamentariske østersjøkonferanser og Den faste parlamentarikerkomite gjør et verdifulltarbeid både ved å rette oppmerksomheten mot bestemte problemstillinger, og til å værepådriver overfor regjeringene og deres samarbeidskonstellasjoner som Østersjørådet,Barentsrådet, Arktisk Råd og Nordisk Ministerråd. Dette er ikke minst viktig i forhold tilEU’s nordlige dimensjon.På parlamentarikersiden har vi det utmerkede østersjøsamarbeid, vi har et arktiskparlamentarisk samarbeid som særlig ivaretar de transatlantiske forbindelser, vi har et barentsparlamentarikernettverk som ivaretas av parlamentarikere i Nord-Vestre Russland og NordiskRåd, og vi har ikke minst Nordisk Råd som alltid vil ha som sin kjernevirksomhet etparlamentarisk samarbeid mellom de nordiske land.Etter min oppfatning bør vi strømlinje og koordinere våre parlamentariske aktiviteter for detnordlige Europa. Hva vi trenger er et ”parlamentarisk partnerskap for Nord-Europa” somskulle ta et overgripende grep over vårt geografiske område, være en inspirasjonskilde og enpådriver overfor våre regjeringer og EU-kommisjonen. Dette partnerskapet bør ha konfe-ranser hvert eller hvert annet år. En fast parlamentarikerkomite må forberede konferansene.På regjeringssiden er det utenriksministrene som er vår motpart. De møtes allerede i Østersjø-rådet, Barentsrådet og Arktisk råd.Vi har allerede verktøyet: Nemlig østersjøkonferansene og den faste parlamentarikerkomite.Noen justeringer er nødvendige. Det geografiske område må utvides, EU-parlamentet mådelta og hvert lands parlament må være representert i Den faste parlamentarikerkomite. Denordiske parlaments deltakelse kan best koordineres gjennom Nordisk råd. Det er viktig atalle de nasjonale parlament har en likeartet oppfatning av behovet for et parlamentarisksamarbeid for Nord-Europa. Felles parlamentarisk opptreden i et bredere forum, vil styrkesamarbeidet både for Østersjøregionen og Barentsregionen, samtidig som det gir et klartbudskap til øvrige Europa: Landene i Nord-Europa står sammen om bærekraftig økonomiskutvikling, godt demokratisk styresett og vern om miljøet. Jeg har til hensikt etter samråd medmine nordiske presidentkollegaer, å informere parlamentspresidentene i de øvrige seks landom disse tanker og ideer til et bredere parlamentarisk forum.Jeg har med glede notert at Litauen har invitert til neste Østersjøkonferanse. Litauen med sinhistorie og geografiske plassering har en god utgangsposisjon til å gjennomføre den førstekonferanse for et parlamentarisk partnerskap for Nord-Europa.I forbindelse med at Nordisk råd skal holde utvalgsmøter i Bodø, Norge i slutten av juni nesteår, kommer Stortinget og Nordisk råd til å invitere til et Barents parlamentarikermøte meddeltakere fra de nordiske land, Russland og Europaparlamentet i fortsettelsen av rådets møter.Jeg kommer til å invitere Østersjøkonferansens faste parlamentarikerkomite til å delta i detteparlamentarikermøtet. For fremtiden regner jeg med at et ”parlamentarisk partnerskap forNord-Europa” dekker behovet for denne type barentsmøter. Jeg er kjent med at regionaleparlament i Nord-Tyskland og Polen har dannet et samarbeidsmønster. Tilsvarende har vi inord Barents regionale råd. Jeg er sikker på at det kan etableres tilknytningspunkter mellomdisse organer og de parlamentariske konferanser.Jeg ønsker dere lykke til med konferansen!